Innovasjonsbygg as, Trysil – 24. september 2005
Sak: Besiktigelse av metode – Superlaft AS
Tilstede: Eier; Ole R. Gjems og Svein B. Oppegaard
Rapport:
Besiktigelsen startet med en teknisk innføring av Veslehytta og deretter gjennomgang av Superlaft-metoden i produksjonsverkstedet/garasje. Her ble det vist hvordan Superlaft-metoden teknisk er gjennomført, materialpresentasjon med høvelprofil herunder medrag og festing av løst laftehode med bolt. Videre ble det vist en hjørneløsning uten synlige laftehoder, men disse var erstattet med tilskårne, flate emner i eik. Disse var boltet inn på samme måte som laftehodet. Det ble også presentert isolasjon i ”laftehalsen” for å dokumentere metodens tetthet. Råvaren som ble benyttet var gran, men her kan leverandøren stå fritt i å velge ev. furu. Gran er i seg selv et utmerket materiale til lafting. Blant annet har det en noe høyere isolasjonsverdi enn furu. Noen vil selvfølgelig hevde at furu er mer motstandsdyktig, men dette betinger imidlertid at man benytter god furukvalitet og tilnærmet 100 % utmalming hvilket jeg vil hevde ikke er mulig å fremskaffe i Norge i dag. Begrepet ”malmet furu” misbrukes av en rekke aktører, riktig begrep er mer eller mindre utmalming. Jeg vil senere komme inn på markedets oppfatning og forventninger til både utførelse og virkeskrav.
Etter gjennomgang i garasjen og hvordan Superlaftproduktet var bygget opp, gikk vi over til hovedhytten som kan kalles en prototype på utførelse. Hovedinntrykket av hytten var generelt tiltalende bort sett fra at det - etter min mening (og også ut i fra en markedsvurdering) - var benyttet for smått virke. Jeg forstår at - ut fra de produksjonsmetoder man har i dag - er 8 tommers høyde det maksimale – dvs 20 cm på 6 tommers bredde (15 cm). Ut i fra de forventninger mange har til lafteutførelser, kan dette oppfattes som underdimensjonert. Superlaftmetoden tillater stor variasjon med hensyn til valg av høyde på stokker hvilket selvfølgelig kan være en fordel, men etter min mening blir proporsjonene feil når man velger en stokk på 4 tommer høyde (10 cm) på 15 cm bredde. Betraktninger med hensyn til dimensjoner er selvfølgelig avhengig av hvilket markedssegment man forholder seg til.
Metoden var utført med dryppnese som var lagt utenfor såle og teknisk var dette en bra løsning. Videre brukte man hele stokker som bunnstokker uten at dette er noe enestående for Superlaft. For vanlig laft kan dette også utføres det er bare å velge dimensjoner. Imidlertid velger i dag tradisjonell lafting første stokk på ½ høyde og annen stokk på ¾ høyde. En fordel med Superlaftmetoden og bunnstokker, er at man ikke får synlige kinninger og dette forenkler innvendig listing og utførelse av membran etc på våtrom. Beitski var utført med 1 ½ tommers firkant. På 6 tommers tømmer bør beitski minimum være 2 x 2 tommer med 6 tommers T-bord.
Metoden Superlaft tillater variasjoner av stokkbredde for innvendige skillevegger. De synlige, nødvendige laftehoder kan pga metoden utføres lik de øvrige 6 tommers laftehoder.
Raftstokken var løst med bolt - hvilket syntes å fungere bra. Det ble drøftet synk/glidning av undertak. Jeg vil anbefale at disse ikke støtes ned mot grøypen i raftleggja. Festingen av bordene bør være i toppås. Bordene bør gis vertikalt trykk. Dette utføres med 2 tommers klemlekt 90 grader på takbordet over hver ås (under sperrene). Sperrehøyden reduseres da til 6 tommer. Isolasjonen blir da krysslagt. (5 cm + 15 cm).
Det ble demonstrert tetting av hjørner ved høytrykksspyle og det er ikke tvil om at metoden gir tette hjørneløsninger. Det ble også vist hvordan et laftehode kunne etterjusteres ved at korkpluggen ble fjernet og laftehodet ble skrudd løs. Jeg fikk da anledning til å se hvordan tettepølsene var klemt sammen og skapte en homogen tetthet i hjørnet. Det er ikke tvil om annet enn at metoden - også pga at medraget kan gjøres bredere enn på vanlig 6 tommers tømmer på tradisjonell lafting pga ikke synlige kinninger - gir tette bygg. Forutsetningen er imidlertid at - som all annen lafting - at virket er tørt før produksjonen starter. Dette ble bekreftet at det ble kjøpt kunstig tørket virke.
Idémessig sett er metoden teknisk genuin og det er tydelig at det er nedlagt betydelig energi for å løse lafteutførelsen og andre tekniske detaljer. Under befaringen bemerket jeg at dimlinger ikke måtte slås ned som det nå gjøres - men derimot kun kunne trykkes ned med håndkraft. Hensikten med dimlinger er å stabilisere stokkene ut/inn dvs at de skal ligge i riktig posisjon på underliggende stokk. Videre registrerte jeg at åsene ikke var felt inn ned gavlen, men man hadde benyttet en metode ved å felle stokkene inn i åsene. Det ble referert til at dette var en metode som ble benyttet lokalt. Jeg bestrider ikke dette, men beklager å gi uttrykk for at dette sannsynligvis er en forenklet løsning som er kommet opp da at lafting fikk sin rennesanse tidlig på 1990-tallet. Ved å svekke åsen på denne måten, reduserer man den statiske bæreevne. Åsenes bæreevne må være maksimal, da det skal bære et tungt torvtak. For øvrig var bygget utført med krysslufting på taket.
Konklusjon med hensyn til Superlaftmetoden.
Teknisk finner jeg metoden genial, men ideen om at man skal kunne skifte ut laftehodene i tilfelle råte, finner jeg lite interessant da dette ikke bør være et argument i tilfelle man kjøper et godt utført lafteprodukt. Teknisk har produktet en annen fordel - i motsetning til en rekke andre maskinproduserte laftebygg - ved at det er et tilfredsstillende medrag i forhold til tømmerdimensjon. Videre er det ikke tvil om at laftene med den benyttede isolasjon, blir - så langt jeg kan bedømme - tette. (Betinget av tørt virke.) Medragstettheten vil alltid være god ved maskinhøvlet virke hvor man får den samme profilen, men igjen må produsenten være aktsom overfor henholdsvis tennar eller vridninger i stokkene. Tennar blir man aldri kvitt. Derimot kan vridninger delvis elimineres ved høvling, men venstrevridde stokker kan bevege seg selv etter høvlingen. Stokkdimensjoner var når man går under 8 tommer høyde - etter min oppfatning – for underdimensjonerte for et laftebygg.
Jeg vil henstille til produsenten å benytte dimlinger som ikke låser stokkene horisontalt og videre bør man finne en bedre/riktigere metode for å felle inn åser. Jeg ser her selvfølgelig problemet ved at man bruker tømmer med lav høyde og at dette ikke lett lar seg utføre med åser som har diameter på 30 cm. Ved restaurering har jeg selv vært nødt til å benytte meg av småvokst tømmer (krav fra antikvariske myndigheter). Jeg valgte da å medra stokkene i gavlen etter åsen og så felle dem inn i ca 1 tomme. Dette betinger imidlertid håndarbeid og bryter selvfølgelig med de tekniske løsninger du har valgt tidligere. Muligens kan du løse problemet ved å gå så lite inn i åsen som overhode mulig. Beregning av åsens bæreevne kan forholde seg til vanlig bjelkelagstabeller for tak.
Kommersielle vurderinger:
Teknisk har metoden ubetinget positive sider, men markedsmessig så bør man vurdere to forhold:
- hvem er det man konkurrerer med
- hvem og hvor er markedet.
Til det første punktet – og på basis av den utførelsen jeg har sett, særlig med dimensjoner til virke, er dette et alternativ til andre maskinlaft-produsenter. I Europa finnes det utrolig mange produsenter av maskinlaftet virke fra 4 tommer i bredde og opp til 10 tommer i bredde. Noen med medrag og noen bare med not og fjær. Løsing av stokker i et krysningspunkt utføres tilnærmelsesvis lik din metode, men med fast laftehode og med synlige kinninger og tilnærmelsesvis lik norsk håndlaft, metode Raulandslaft med midthals. Enkelte produsenter har variabel stokkhøyde, men stokkene er høvlet parallelle. Det mest avanserte som jeg kjenner til, er Østlaft som varierer stokkhøyde og jeg mener at de kan levere variasjon med hensyn til topp/rot. Sistnevnte produsent er vel det som kan ligge nærmest håndlaft. Personlig tror jeg ikke din metode kan sammenlignes med håndlaft (bortsett fra det rent tekniske/tetthet) da fordelen med håndlaft er grove dimensjoner som er trenden nå samt variasjon med stokkform og forholdet rot/topp. Her kommer det også inn en psykologisk faktor at mange vil ha håndlaft.
Med referanse til punkt 2 så antar jeg at ditt markedssegment vil være den delen av markedet som etterspør maskinlaft noe som ofte gjøres ut fra en økonomisk vurdering. Du bør derfor sette deg inn i dette markedet, studere konkurrenter, metoder og kostnader og eventuelt finne din plass i dette markedet. Du har to fordeler etter min mening;
- tetthet
- bredde, medrag
Konklusjonen etter befaringen og samtale etterpå over telefon, så er utfordringen med hensyn til produksjon og logistikk i tilfelle - ut fra en relevant markedsinnsats - skulle oppnå etterspørsel.
Personlig vil jeg råde deg til å tenke gjennom overnevnte samt sette en nedre grense på høydedimensjon på stokker på 7 tommer (17,5 cm).
Er det spørsmål, kan du kontakt meg igjen - telefonisk eller pr. brev/e-mail.
Svein B. Oppegaard
Lafteteknisk rådgiver/takstmann
PS.
Med hensyn til maskinlafteprodusenter, må jeg også vise til Røros Hytta A/S og Øverbygg A/S. begge disse lafter med tilnærmet 100 % lik utførelse som et håndlaftet produkt.
DS
